Når vi ikke ser skogen for bare trær....

For oss som er pårørende til alkoholikere og rusmisbrukere er det vanskelig å se objektivt og nøytralt på familiesituasjonen, og på misbrukeren. Vi blir sugd inn i kaos, og fanges av vår egen samvittighet og våre følelser. Vi ser ikke skogen for bare trær.....

«Jeg kan da ikke bare la ham ligge der?» «Jeg må jo hjelpe med…….» «Hun klarer jo ikke å ta vare på seg selv…?»

Du kan helt sikkert ramse opp en mengde andre begrunnelser. Dette er forklaringer vi gir oss selv, for å fortsette å gjøre det vi alltid har gjort – rydde opp i kaoset etter andre. Vi blir styrt av følelser, som vi kaller samvittighet. 

Hvis vi gjør det vi alltid har gjort, får vi det vi alltid har fått.

Men – hva hvis jeg forteller deg at denne samvittigheten er ute av fokus, fordi din egen medavhengighet har tatt fra deg evnen til å være objektiv…?

Hva hvis det du gjør for å rydde opp, faktisk gjør at rusmisbrukeren mister muligheten til å oppleve konsekvensene av sitt misbruk…?

Hva hvis dette faktisk er tilrettelegging?

Da denne sannheten gikk opp for meg, måtte jeg gå en rekke runder med meg selv. «Samvittigheten» endrer seg jo ikke over natten fordi om jeg forstår at den er helt «ute av vater» på grunn av min egen medavhengighet.

Jeg har de siste årene brukt ulike metoder for å styrke min egen evne til å se mer objektivt på slike situasjoner. Noe av det mest effektive har vært å virkelig akseptere at min første reaksjon – for eksempel å slippe alt jeg har i hendene for å hjelpe – mest sannsynlig er FEIL. Jeg gjentar: Min første reaksjon er mest sannsynlig feil!

Derfor har jeg lært meg å lage litt tidsavstand mellom impulsen til å handle raskt, dvs den påtrengende krise-følelsen av at jeg må handle NÅ MED EN GANG – og handling. Jeg skaper et lite pusterom for meg selv. Jeg sier kanskje fra om at jeg må tenke meg om. Jeg trekker meg tilbake. Jeg puster.

Jeg stiller meg også noen spørsmål. Det fungerer veldig godt!

Spørsmålene er:

        Hvordan ville en annen beskrevet denne situasjonen? (Følelsene mine «fjernes»)

      Hva ville jeg rådet andre til å gjøre i en slik situasjon? (Objektiviteten styrkes)

      Hvilke følelser og reaksjoner kan skyldes min medavhengighet? (Bevissthet rundt min første reaksjon)

Nå tenker du sikkert at dette ikke lar seg gjennomføre, fordi det tar timevis – men det gjør det ikke! I begynnelsen var dette tidkrevende og følelsesmessig vanskelig, for jeg følte meg så berørt. Det var heller ikke alltid jeg klarte det. 

Nå klarer jeg å tenke gjennom disse spørsmålene i løpet av et halvt minutt, - det er blitt automatisert! Nå klarer jeg nesten hver gang å løsrive meg fra de første følelsene som oppstår, og foreta en sunnere helhetsvurdering.

DET er målet. Jeg skal velge de handlingene som er riktige for meg, ikke la meg styre av panikk eller dårlig samvittighet. Det virker!!!! Nå bruker jeg denne teknikken i mange ulike situasjoner, slett ikke bare knyttet til rusmisbruk – og det er jo rett og slett en «ekstra bonus».

PRØV selv – ØV selv!

 Dette er veien «ut av skogen» - til et bedre sted, hvor du VELGER din egen reaksjon. Det er et godt sted å være! 

" I dag vil jeg ta meg tid til å tenke meg om, og ikke handle på min første impuls. Følelsene mine kan være feil i forhold til hvilke handlinger som er best for meg - og for andre."