Det du forsøker å kontrollere, tar kontroll over DEG

Vi som er pårørende til rusavhengige, er oppfinnsomme mennesker. Vi har opp gjennom årene funnet mange kreative måter å få ham/henne til å slutte og ruse seg. Den «klassiske» varianten er kanskje å tømme ut sprit og gjemme flasker. Been there, done that? Hjalp det? Neppe.

På selvhjelpsgruppene til Al-Anon har jeg hørt mange historier om hva pårørende har vært villige til å gjøre for å hindre alkoholikeren i å drikke. Den eneste fellesnevneren har vært at det ikke har fungert. Joda, det kan ha virket den første gangen, men en alkoholiker som ønsker å drikke, drikker uansett. Men – for oss medavhengige, kan det i slike situasjoner oppstå en overbevisning om at det vi gjorde, faktisk virket. Derfor leter vi etter noe annet vi kan gjøre, og noe annet, og noe annet.

Et annet ord for dette er at vi gjennom våre handlinger forsøker å kontrollere et annet menneske. Jovisst mener vi det godt, - men det er fortsatt kontroll. Vi er helt sikker på at vi vet hva som er best, og vi gjør det vi kan for å styre situasjoner (og personer).

Det har vi ikke godt av.

Og verre en det, -vi får det faktisk skikkelig dårlig av det. Vi blir absolutt fiksert på det. Vi blir besatt av å forsøke.

Dette er en historie om en amerikansk kvinne, som jeg hørte på et Al-Anonmøte i USA:

«Nina» hadde en god salgsjobb og tjente godt. Mannen «Rob» hadde mistet jobben fordi han drakk for mye, men han drakk ikke når de var sammen, kun når han var alene om kvelden. Nina jobbet mye ettersom hun da var hovedforsørger. Når Nina måtte reise i forbindelse med jobben sin, drakk Rob hele kvelden. Nina ba derfor etter hvert om å bli omplassert til en jobb med mindre reisevirksomhet – og ble det. Hun kom derfor hjem hver kveld, - men oppdaget at dersom hun ble forsinket, begynte Rob og drikke mens han ventet på henne. Hun takket derfor nei til all overtid.

Du skjønner hvor dette bærer hen, ikke sant? Til slutt begynte Rob å drikke i det sekundet hun gikk ut døren. Hun tok ut det hun kunne av ferie, sykedager m.m., og til slutt mistet hun jobben – slik er det i USA. Så langt gikk det – før hun våknet av sin egen «besettelse», og skjønte at kontroll er en illusjon. Det vi forsøker å kontrollere, tar kontroll over oss.

Når vi forsøker så hardt å kontrollere noe og noen som er utenfor vår kontroll, da bli vi syke. Vi blir medavhengige.

Du ville ikke lagt våken om natten fordi du forsøkte å få det til å snø på julaften, vllle du vel?

 Aksepter at alle andre menneskers valg, også er utenfor din kontroll. Det sitter langt inne å akseptere, kanskje – men det er sant. Denne aksepten er grunnlaget for et bedre liv, for nå kan du begynne å fokusere på deg selv.

Filmen "Skyggesiden" er en realistisk og skremmende fortelling om å vokse opp med alkoholmisbruk. Den er også sterk i forhold til medavhengighet, både hos hovedpersonen "Leena" og hennes mor. Leena tar til slutt et oppgjør med fortiden.

Jeg gir bort to eksemplarer - fordi filmen er nyttig å se for oss pårørende. Klikk deg videre her for å delta i trekningen.