søndag 23. februar 2014

En god latter tydeliggjør medavhengigheten!!

En av de største og beste forandringene jeg opplever for tiden, er åpenheten mellom mine barn og meg selv. De er voksne (mellom 22-28). De har på samme måte som jeg, levd med andres alkoholisme.
Når vi er sammen nå, kan vi endelig kjenne på den roen som faktisk finnes i familier som ikke lenger lever med aktiv alkoholisme. Vi kan også snakke om den uroen de har opplevd i oppveksten, og hvordan dette kan prege dem i dag. Deres egen medavhengighet, for eksempel, - og hvor vanskelig det er å oppdage den.

Vi har nettopp hatt noen dager sammen alle sammen, og vekslet mellom spøk og alvor. 

Den morsomste episoden oppsto da vi spilte ”Fantasi”, et spill hvor man da skal mime et ord eller begrep, slik at lag-kameraten gjetter riktig svar. Vi hadde akkurat snakket om at dersom noen andre hadde kikket inn i stuen, ville de ha trodd at vi satt og drakk vin, for vi hadde Mozell i fine vinglass. Vi bruker ikke alkohol når vi er sammen, selv om ingen av oss er totalavholdende. Det er bare blitt en veldig avslappende enighet om at for at vi virkelig skal slappe av sammen, lar vi alkoholen stå. Omtrent omvendt av mange andre familiesammenkomster, spesielt nå i vinterferien.
 Vi satt altså der, med Mozell i vinglassene, og fniste oss gjennom ulike mimeoppgaver.

Så var det min eldste datter sin tur. Hun leste på oppgavekortet, tenkte seg om, og løftet hånden til munnen som om hun drakk av et glass. Min mellomste datter ropte: ”ALKOHOLIKER!” som løsningsforslag.
Vi lo til slutt så tårene sprutet – ikke fordi svaret var riktig (mimingen skulle være starten på ordet ”Vannslange”, hvor hun da skulle begynne med ”vann”) – men fordi det FØRSTE som virket sannsynlig for min mellomste datter, faktisk var ordet ”alkoholiker”.

Jeg har tenkt mye på dette etterpå, det er jo tragikomisk.

Våre felles erfaringer i familien gjorde dette til det første, impulsivt mest sannsynlige svaret. 
Der ligger mye medavhengighet i det.  

Vi er sammen heldigvis på god vei mot et bedre liv, og sunnere erfaringer. Jeg håper at et tilsvarende svar ikke vil være det impulsive - eller logiske - svaret for mine kommende barnebarn, når de er voksne.

Så gleder jeg meg over at vi nå er kommet såpass langt at vi kunne sitte der og skratte av oss selv!! 

Bli med videre - mot et bedre liv!


søndag 16. februar 2014

Svaret er inne i deg selv - alltid

Always we hope
someone else has the answer.
some other place will be better,
some other time it will all turn out.

This is it.
No one else has the answer.
no other place will be better,
and it has already turned out.

At the center of your being
you have the answer;
you know who you are
and you know what you want.

There is no need
to run outside
for better seeing.

Nor to peer from a window.

Rather abide at the center of your being;
for the more you leave it, the less you learn.

Search your heart
and see
the way to do
is to be.

                                                --Lao Tzu

onsdag 5. februar 2014

Medavhengighet, - hvordan føles det??

En alkoholiker en enten edru – eller ikke. En rusavhengig er enten nykter – eller ikke. 
Men – en medavhengig, da?

 Det er helt naturlig å bli medavhengig, når vi er pårørende til mennesker som ruser seg. Jeg tror det er en nødvendig, menneskelig reaksjon som vi faktisk har godt av å oppleve – men som vi ikke kan bli værende i.

Medavhengigheten har sitt utspring i kjærlighet og omsorg. Vi elsker en rusavhengig, - enten det er en forelder, en bror, en kjæreste eller et barn. Kjærligheten gjør oss sterke nok til at vi står på, vi hjelper, vi ordner opp, vi forsøker å stoppe en ødeleggende, nedadgående spiral.
Men – den samme kjærligheten gjør oss også svak. Følelsene våre lurer oss til å tro at bare vi gjør det riktige, bare vi sier de riktige magiske ordene, bare vi ikke gir opp – så vil alkoholikeren slutte å drikke. Bare vi gjør de riktige tingene. Bare vi finner den riktige knappen å trykke på.
Det er disse følelsene som gjør oss medavhengige. Vi mister all sunn objektivitet, og handler kun på bakgrunn av hva vi føler for å gjøre. Det vi GJØR, hjelper ikke. Men vi fortsetter å gjøre det allikevel, for – selv om det ikke hjalp den første eller den treogtyvende gangen, så KAN det jo være det hjelper neste gang? Du vet at definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen, - og forvente et NYTT resultat?

Medavhengighet er en desperat følelse av at ingenting nytter, ingenting hjelper, men vi klarer ikke å la være. DA er vi ved kjernen. Vi klarer ikke å la være. Vi blir ikke avhengige av alkohol, men vi blir fullstendig hektet på et HÅP om forandring hos en annen person – bare vi forsøker hardt nok!
Allikevel kan vi nikke og være enige og si at «Nei, selvfølgelig, vi kan ikke forandre andre mennesker, det skjønner jeg jo!» Men – hvorfor fortsetter vi å forsøke, da? Jo – fordi vi er hektet. Vi er medavhengige. Avhengige. Det er derfor rus blir en familiesykdom.

For meg begynte veien ut av medavhengigheten – noe jeg skjønner vil være en livslang prosess – ved at jeg til slutt faktisk fullt og helt aksepterte at jeg ikke er en allmektig gud, ikke har magiske evner, ikke kan trylle – og faktisk ikke kan forandre andre mennesker. Den eneste jeg kan gjøre noe med, er meg selv. Og det eneste jeg kan forandre ved meg selv, er hva jeg GJØR!!!! Jeg kan faktisk ikke endre følelsene mine – men jeg kan endre handlingene!!! Av og til er det så vanskelig at jeg blir fysisk urolig, nesten kvalm. Det eneste jeg har LYST til, er å følge følelsene mine, og gjøre noe som jeg innerst inne VET ikke hjelper. Men jeg har øvd meg opp til å se mer objektivt på følelsene mine, og på situasjonen. Jeg stiller noen kontrollspørsmål: Hvilke følelser er det som holder på å ta overhånd i meg? Hva VET jeg vil være riktig å gjøre – eller ikke gjøre?Kan jeg utsette handlingen noen minutter – eller timer/dager, og tenke meg litt om?
Små, små skritt bort fra å være hektet på håpet om forandring hos andre, og store skritt i retning av å ta vare på meg selv. Kjærligheten er like sterk, men relasjonene er sunnere.
“One small step for man, one giant step – for me”  – fritt etter månelandings-Armtrong.

Følg "månelandingen" videre her!