En god latter tydeliggjør medavhengigheten!!

En av de største og beste forandringene jeg opplever for tiden, er åpenheten mellom mine barn og meg selv. De er voksne (mellom 22-28). De har på samme måte som jeg, levd med andres alkoholisme.

Når vi er sammen nå, kan vi endelig kjenne på den roen som faktisk finnes i familier som ikke lenger lever med aktiv alkoholisme. Vi kan også snakke om den uroen de har opplevd i oppveksten, og hvordan dette kan prege dem i dag. Deres egen medavhengighet, for eksempel, - og hvor vanskelig det er å oppdage den.

Vi har nettopp hatt noen dager sammen alle sammen, og vekslet mellom spøk og alvor. 

Den morsomste episoden oppsto da vi spilte ”Fantasi”, et spill hvor man da skal mime et ord eller begrep, slik at lag-kameraten gjetter riktig svar. Vi hadde akkurat snakket om at dersom noen andre hadde kikket inn i stuen, ville de ha trodd at vi satt og drakk vin, for vi hadde Mozell i fine vinglass. Vi bruker ikke alkohol når vi er sammen, selv om ingen av oss er totalavholdende. Det er bare blitt en veldig avslappende enighet om at for at vi virkelig skal slappe av sammen, lar vi alkoholen stå. Omtrent omvendt av mange andre familiesammenkomster, spesielt nå i vinterferien.

 Vi satt altså der, med Mozell i vinglassene, og fniste oss gjennom ulike mimeoppgaver.

Så var det min eldste datter sin tur. Hun leste på oppgavekortet, tenkte seg om, og løftet hånden til munnen som om hun drakk av et glass. Min mellomste datter ropte: ”ALKOHOLIKER!” som løsningsforslag.

Vi lo til slutt så tårene sprutet – ikke fordi svaret var riktig (mimingen skulle være starten på ordet ”Vannslange”, hvor hun da skulle begynne med ”vann”) – men fordi det FØRSTE som virket sannsynlig for min mellomste datter, faktisk var ordet ”alkoholiker”.

Jeg har tenkt mye på dette etterpå, det er jo tragikomisk.

Våre felles erfaringer i familien gjorde dette til det første, impulsivt mest sannsynlige svaret. 

Der ligger mye medavhengighet i det.  

Vi er sammen heldigvis på god vei mot et bedre liv, og sunnere erfaringer. Jeg håper at et tilsvarende svar ikke vil være det impulsive - eller logiske - svaret for mine kommende barnebarn, når de er voksne.

Så gleder jeg meg over at vi nå er kommet såpass langt at vi kunne sitte der og skratte av oss selv!! 

Bli med videre - mot et bedre liv!