onsdag 26. mars 2014

Hva hvis....?

Hva hvis du visste med sikkerhet at alt du bekymrer deg for i dag, vil ende godt?

Hva hvis du hadde en garanti for at det problemet som plager deg mest, vil løses på best mulig måte med best mulig "timing"?

I tillegg til det, hva hvis du visste at om tre år vil du være takknemlig for det problemet, og den perfekte løsningen av det?

Hva hvis vi hadde en garanti for at alt som skjer i livet vårt, faktisk er en nødvendig del av vår læringsprosess?

Hva hvis vi aksepterer at også de menneskene vi bryr oss om, og kanskje bekymrer oss for, faktisk må oppleve akkurat det de opplever nå, slik at de kan utvikle seg?

Hva hvis du hadde en garanti for at andre faktisk klarte å ta vare på seg selv, og at du ikke behøvde å kontrollere dem eller ta vare på dem?

Hva hvis du visste at fremtiden kom til å bli bra, og at du kommer til å ha akkurat de ressursene du trenger for å klare det du kommer til å stå overfor?

Hva hvis vi visste at alt var OK, - og at vi faktisk ikke behøvde å bekymre oss for noe som helst........hva ville vi gjort da?

Vi ville vært fri til å gi slipp, og bare leve. Se ting litt "fra oven", og slippe taket i bekymringer.

Bekymring er et valg. Det er mulig du er uenig i påstanden, for det føles ofte "umulig" å ikke bekymre seg, - og vi HAR jo ikke alle disse garantiene.
Nei, vi har ikke det. Men uansett hvor mye vi bekymrer oss, så påvirker det ikke utfallet. Graden av bekymring øker ikke sannsynligheten for at ting blir slik DU vil at de skal bli.

So why worry? Bekymring er et VALG. 
Du kan velge det bort - med litt trening. Tro meg, det er verd det! :-)








tirsdag 4. mars 2014

Oops I did it again................

For en del år siden var det en stor “hit” som het akkurat det, med Britney Spears. Noen ganger har jeg tenkt at det var refrenget i MITT liv.

Alle kan gjøre feil.
Men jeg fortsatte å gjøre de samme feilene, fordi jeg trodde at hvis jeg bare jobbet litt hardere, var litt snillere, etc etc etc – SÅ ville jeg oppnå det resultatet jeg var ute etter.

Hvis jeg bare (prikk prikk prikk) så ville den andre personen forandre seg.

Så jeg fortsatte å akseptere:

-          Løgn
-          Manipulasjon
-          Fyll
-          Overdrevent pengeforbruk
-          Utskjelling
-          Raserianfall
-          Knusende kritikk
............................og trodde fullt og helt at bare JEG jobbet litt hardere, DA ville dette ordne seg.

Ooops I did it again – and again – and again – and again

Heldigvis våknet jeg til slutt – men det tok faktisk flere år. Heldigvis gikk det opp for meg at når det ikke er samsvar mellom det en person sier og gjør – da skal jeg se på hva han gjør.

Jeg har aktivt brukt Al-Anon-felleskapet, og det har fungert for meg. Det finnes en rekke andre selvhjelpsgrupper også, - og fordelen med dem er at man snakker med andre mennesker som går gjennom de samme erfaringene som en selv. Så kan vi lære av en som er kommet litt lenger på veien, rett og slett.

Min erfaring er at personligheten til et menneske endrer seg totalt når han/hun blir rusavhengig. En aktiv rusmisbruker er IKKE den han/hun en gang var. Problemet oppstår når vi tror at vedkommende er den samme, - og oppfører oss som om han/hun er den samme. Da får du deg en skikkelig smell, rett og slett.  Oops I did it again – did you, too?

Det er også slik at noen mennesker faktisk er helsefarlige for oss andre. Det høres forferdelig ut å si, og vi nekter egentlig å TRO at det kan være mulig. Det strider mot vår oppfatning av menneskets vesen, rett og slett. Jeg har i alle fall hatt veldig vanskelig for å akseptere det, og kjempet i mot erkjennelsen. Kampen mot å se verden som den faktisk er, er et kjennetegn ved medavhengighet. Oops, I did it again.

Mange pårørende som jeg kjenner, er uvanlig snille og omsorgsfulle mennesker. De vet ikke hva godt de skal gjøre for andre. Jeg tror jeg er sånn selv også. Snill og omsorgsfull på en litt for tillitsfull, nesten naiv måte. Jeg blir like forundret hver gang noen utnytter meg, - for jeg ville aldri gjort noe slikt selv. Jeg blir overrasket. Oops, I did it again.

Der finnes noen kjennetegn ved det som kalles helsefarlige mennesker. Noen kaller dem mennesker med psykopatiske trekk. JA, de finnes. Noen av dem finnes blant rusavhengige.

·         De er «perfekte» selv, erkjenner ingen svakheter eller feil hos seg selv – men retter pekefingeren mot andre
·         De setter seg til doms over andre mennesker, men tåler ikke kritikk selv. De lager regler som gjelder for andre – og helt andre regler for seg selv, tilpasset egne behov.
·         De søker makt over andre mennesker, spesielt sine nærmeste. «Din vilje er i min bukselomme»
·         De viser to ansikter; - det ene er sjarmerende, hyggelig og snilt. Det andre er er vont, undertrykkende og hevngjerrig.
·         De kreve oppmerksomhet, vil være i sentrum. Får de ikke positiv oppmerksomhet, skaper de en situasjon som f.eks en krangel – som de da får oppmerksomhet gjennom.
·         De mangler innlevelsesevne overfor andre mennesker. De kan skjelle sin kjæreste ut et øyeblikk – og ønske sex og kos det neste øyeblikket.
·         De opptrer følelsesmessig umodent, egoistisk, gjerne furtende.
·         De inntar martyrrollen, og styrer andre ved å påføre dem skyldfølelse.
·         Når de føler seg truet, går de til angrep. De har en enestående evne til å treffe sine ofres mest følsomme sider.

Ja, - dette har jeg levd med – men jeg nektet å innse det. Dersom jeg skulle innrømme dette, ville jo min verden falle sammen, - så jeg bortforklarte og unnskyldte. Oops, I did it again. En slik situasjon fremkaller en ekstrem medavhengighet, fordi det er den eneste måten å føle seg trygg på. Utryggheten og uforutsigbarheten er nemlig nesten ikke til å leve med.

Men inne i meg gnagde sannheten, og ga ikke fred, uansett hvor hardt jeg forsøkte å undertrykke den. Så da begynte jeg å søke informasjon, både gjennom bøker og via nettet.

Et veldig viktig poeng for meg er dette: INGEN har rett til å behandle deg dårlig. Ingen unnskyldninger eller begrunnelser er gode nok for det, - ikke at de er alkoholikere og rusavhengige, og heller ikke at de strever med å holde seg edru/nyktern. Deres oppførsel er deres ansvar, uansett. 

DITT ansvar er å ta vare på deg selv - og å våge og se sannheten i øynene. Benektelsen?? Don`t do it again.

Dersom du nå kjenner en liten uro, og lurer på om du lever i en helsefarlig relasjon, anbefaler jeg deg å skaffe deg mest mulig informasjon, - og å snakke med noen som TROR på deg. 

Psykopatens grep      


Bli med videre mot en bedre hverdag!