Jeg har for eksempel gått med på å passe på at alkoholikerne i livet mitt ikke drakk for mye på fest ...??!! Jeg har vært med på å late som om alkoholikeren ikke ER alkoholiker, og hele familien var med på narreleken, i mange år. Jeg har vært med på å arrangere selskap hvor vi forsøkte å gjøre det slik at selve bordsetningen skulle gjøre det vanskelig for alkoholikeren å forsyne seg med alkohol....!!?? Jeg kan le nå, men det var blodig alvor - og fryktelig anstrengende. Det er medavhengighet på høyt nivå!
I arbeidet med min egen medavhengighet har jeg derfor lært meg følgende:
1) Jeg har ikke påført noen deres alkoholisme - I didn`t cause it.
2) Jeg kan ikke kontrollere en annens alkoholisme eller ønske om å drikke - I can`t control it.
3) Jeg kan ikke kurere noens alkoholisme eller rusavhengighet - I can`t cure it.
Dette kalles de tre C`ene.
De fleste av oss klarer å akseptere den første, det er de to neste vi har problemer med å godta. Vi forsøker med alle tilgjengelige midler å kontrollere alkoholikeren/rusmisbrukeren. Gråt, trusler, raserianfall - vi er villige til hva som helst. Vel, hva som helst ANNET ennå akseptere at vi ikke kan kontrollere dette.
Dersom alkoholikeren/rusmisbrukeren i livet ditt hadde hatt meslinger, diabetes eller kreft - hadde du trodd du kunne kontrollere det da? Neppe. Bruk den samme tankegangen her, og aksepter at dette er en sykdom som en annen person lider av. Du kan ikke kontrollere den. Du kan heller ikke kurere den, hvis du skulle tro det!
Mange av oss har trodd at bare vi elsket ham litt høyere, jobbet litt hardere eller hjalp litt mer, så ville den vi er glad i slutte å ruse deg. Jeg må skuffe deg: Det er ingen sammenheng mellom vår kjærlighet, innsats eller hjelpsomhet og sannsynligheten for at noen slutter å drikke eller ruse seg. Gudene skal vite at vi har prøvd!
Problemet vårt er at vi er villige til å godta så mye, at vi i praksis gjøre det mulig å fortsette å ruse seg/drikke. Vi blir mulig-gjørere og tilretteleggere.
I tillegg er det slik, at dersom du er helt, helt ærlig med deg selv, vil du forstå at du faktisk gjør dette fordi det er lettere enn alternativene: Å si nei. Å akseptere at alkoholikeren må ta ansvar for seg selv. Å innse at det du gjør, forverrer situasjonen. Å erkjenne at det er din egen dårlige samvittighet du døyver, når du rydder opp, deler ut penger eller aksepterer å bli utnyttet.
Din dårlige samvittighet er skakk-kjørt, - det er en del av medavhengighets-mønsteret.
Bryt mønsteret DITT. Det er paradoksalt nok ofte det som skal til for at alkoholikeren søker hjelp - men det er ikke derfor du skal gjøre det.
Du skal gjøre det fordi det kun er slik du kan ta vare på deg selv.
