Når alle later som ingenting.........

I går fikk jeg klump i magen mens jeg så på TV - fordi det minnet meg om situasjoner jeg har opplevd tidligere. Jeg satt og så på The Voice, og forsto at den ene dommeren, Lene Nystrøm, var tydelig ruset. Du så det kanskje du også?

Det er flere grunner til at jeg fikk vondt i magen. For det første fordi jeg selv har opplevd å være sammen med mennesker som var overstadig beruset, men hvor alle rundt dem (meg inkludert....) forsøkte å late som ingenting. Vi ville ikke ødelegge stemningen. Vel, for meg var stemningen allerede ødelagt, for jeg var pårørende og merket også at folk syntes synd i meg. Dette er mange år siden, og jeg hadde ikke forstått at jeg var medavhengig, heller, så derfor forsøkte jeg å dekke over. Det samme gjorde TV2 i går. NOEN rundt henne visste at hun var ruset, og at hun ikke burde vært på live-sending, men ingen grep inn og tok avgjørelsen. Jeg hadde ikke løftet et øyebryn dersom de hadde åpnet sendingen med å fortelle at hun var blitt syk, og derfor ikke var til stede, - men dette kommer til å bli husket. Og så alle bortforklaringene, selvsagt, om forkjølelse og halsonde og medisiner fra legen. Yeah right. Rus er rus.

Vi hadde en tilsvarende episode for noen måneder siden her i Bergen, på en konsert med Gitarkameratene. Lillebjørn Nilsen klarte ikke å stå på beina en gang. "Indisponert og syk". Rus er rus.

Jeg kaller dette også medavhengighet, jeg - selv om den er annerledes enn den medavhengigheten vi pårørende opplever. Det bør i hvert fall gjøre det både tydelig og forståelig hvilke mekanismer som er i sving:

 Alle later som om alt er i orden, "ingen hører, ser, eller sier noe." Ingen vil ha belastningen ved å si "Du er beruset og har ingenting her å gjøre." Å ikke våge å gjøre det man VET er rett, men håper på at problemet forsvinner av seg selv - er også en form for medavhengighet. Å håpe på at "noen andre" ordner opp....? Eller at det går "bra" allikevel.

Bortforklaringer forverrer problemet - for alle skjønner hva som er sannheten - men ingen våger å si det. Det slår meg at Keiserens nye klær er et genialt eventyr, ja!

George Orwell sa: 

"In a time of universal deceit, telling the truth is a revolutionary act."

Jeg tar vare på meg selv når jeg forteller sannheten. Jeg gjør det gjerne skånsomt, for jeg er ikke ute etter å såre noen, men jeg lyver ikke for å "beskytte" dem heller. Dette er min egen stille "revolusjon" - fordi det er slik jeg tar vare på meg selv. Hemmelighold, "late som" og løgner er for meg utslag av min medavhengighet - og derfor jobber jeg for å være ærlig og si det som det er.

En spade er en spade er en spade.

LIK gjerne siden min på Facebook og vær med i trekningen av en GRATIS BOK, "Alternativ X"