Mikro-revolusjonen!

Jeg holder på med en mikro-revolusjon, helt for meg selv, trolig uten at noen legger merke til det. Men JEG legger merke til det, i forhold til min egen tankegang. Kanskje jeg holder på å bli en skikkelig irriterende "mygg" i noen sammenhenger også, - jeg håper faktisk det!

Jeg er nemlig sluttet å stilltiende akseptere alt som blir sagt. Forleden dag var det en som sa til meg: "Jeg tror han drikker fordi han er deprimert." Da svarte jeg: "Det kan også være han er deprimert fordi han drikker." KRÆSJ BANG BOM - det gikk ikke upåaktet hen (!) - og faktisk førte det til en fornuftig samtale etter hvert, - men det er et eksempel på uttalelser som vi i utgangspunktet liksom ikke våger å være uenig i, fordi - da stikker vi nakken litt frem.

En annen sånn sak er diskusjonen rundt en "mer human ruspolitikk." Det går for eksempel ut på at helsevesenet skal dele ut heroin. Jeg er skrikende uenig. Ville man hatt "åpen bar" for alle alkoholikere??
Rusavhengighet er en sykdom. De få som kommer seg UT av det, advarer mot å gjøre rusmidlene lettere tilgjengelig, og er tvert i mot tilhengere av tvang: man må være rusfri i ca 18 mnd før man blir noenlunde seg selv igjen. Da først klarer de å kjenne på gleden av å være edru og nykter.
Når jeg sier at jeg er for tvang, får jeg noen kraftige reaksjoner som blant annet går på at jeg ikke har respekt for menneskets frie vilje. Jo, det er nettopp det jeg har - og den viljen er ikke fri når den styres av et umenneskelig behov for rus. Hvis de hadde kunnet velge fritt - hadde de kanskje sluttet å ruse seg, ikke sant? Nå er det ikke så viktig for meg om mange er uenig med meg, - det er ok for meg å være "mygg" en stund til :-)

Så hører jeg av og til fra pårørende at de føler seg egoistiske når de forsøker å sette grenser, og ta vare på seg selv. "Snu verden på hodet!" tenker jeg da - og av og til sier jeg det også. Dersom du ikke setter grenser for hvordan du vil leve og hva andre kan forvente av deg, da er du egoistisk - fordi ingen vet hvor de har deg. Du vet jo godt at hvis noen tråkker over de grensene du ikke har satt - da blir du sur og føler deg utnyttet, ikke sant? Du føler at ingen tar hensyn til deg, og alle bare gjør som de vil. Er det så rart, da? Det er jo ingen som vet hvor de har deg - og du overlater til dem å finne ut av det, uten at du sier noe. Det er ganske egoistisk! Jeg har gjort det selv, - been there, done that!!
Så har du heller kanskje ikke tid til å ta vare på deg selv på andre måter, med for eksempel kosthold og trening, ikke sant? Fordi du er opptatt av å stille opp for andre?? Og så øker frustrasjonen over at alle forventer at DU skal stille opp, men ingen tenker på DEG, nei!!??? Nei, du tenker jo ikke på deg selv, heller, så hvorfor skal de andre gjøre det? Been there, done that, too. Martyrrollen kan være deilig av og til.

Nå er jeg ikke martyr lenger. Jeg tar vare på meg selv, og det er faktisk det MINST egoistiske jeg gjør - for da har jeg overskudd til å stille opp for andre. Jeg stiller opp for andre når det er riktig for meg - så alle rundt meg vet at når jeg gjør det, gjør jeg det med glede og strålende humør. Så sier jeg "Nei" når jeg ikke kan, eller ikke vil. Det aksepterer folk - med godt humør! De vet nemlig at de kan spørre hvor ofte de vil, - for jeg svarer alltid ærlig, og går ikke inn i noen martyr-rolle og forsurer stemningen.

O LYKKE!!

Og husk: "Nei" er en full setning, du trenger ikke henge på unnskyldninger og forklaringer!

Det er min vei ut av medavhengighet som har ført til at jeg har lært meg dette, gjort meg til en "mygg", og hatt veldig positiv effekt på hele livet mitt!! Hurra!!

Hvis du nå blir med på denne mikro-revolusjonen, - da er vi plutselig dobbelt så mange!!

Følg revolusjonen videre her :-)