En ekte Lofot-torsk jeg er.......av og til

Jeg føler meg som både en torsk og en TOSK av og til - fordi jeg har "bitt på agn" som andre har lagt ut. Heldigvis skjer det sjeldnere og sjeldnere, fordi jeg har jobbet med å identifisere helt konkret hva som skjer i slike situasjoner.

Vi kan lære oss å ikke bite på agnet og bli hektet i usunne, selvødeleggende handlemåter i ulike relasjoner. Vi kan lære oss å ikke være tilretteleggere, å ikke opptre kontrollerende, å ikke utslette oss selv og våre behov - og å ikke tro på løgner. Andre personer kan ubevisst trigge vår selvutslettende reaksjon, - vår medavhengighet. MEN: ofte gjør de det helt bevisst, for å oppnå det de er ute etter.

Kanskje står de foran deg og hinter om et problem, sukker litt og virker usikre og engstelige, - samtidig som de vet og håper på at vi da vil bite på, og hjelpe dem? Det er manipulasjon.

Eller, de gjør som nevnt over, men sier samtidig litt oppgitt: "Vel vel, det er jo ikke ditt problem" - setningen henger igjen i luften. Da spiller de et manipulerende spill.

Vi må gjenkjenne disse teknikkene, så vi unngår å bli sugd inn i slike situasjoner. JA - DU MÅ ØVE PÅ DETTE. Vi kan lære oss å insistere på at folk spør oss direkte når de ønsker hjelp - og vi kan øve oss på å være direkte selv også.

Hvilke ord, hint, ansiktsuttrykk, (krokodille)tårer er det som får nettopp DEG til å bite på agnet????? Hva får deg til å føle medlidenhet, skyld - eller ansvarlig for den andre? Hva trigger din medavhengighet?

Vår sterke side som pårørende er at vi bryr oss så mye. Vår svake side er at vi bryr oss så mye, - og at vi undervurderer andre personers intensjoner. Vi nekter å tro at de ønsker å manipulere oss - og det lar dem manipulere oss. De vet hva de gjør! Det er på tide å gi slipp på den naive innstillingen at andre mennesker ikke følger sin egen agenda og gjør det de mener er best for dem, ikke for oss. (OBS: Selv om de sier noe annet!)

Vi må ta en sjekk av vår egen oppførsel også. Hinter vi i steden for å være direkte? Manipulerer vi for å oppnå noe? Øv deg å å være direkte - og insister på at andre skal være direkte overfor deg.

OVERSE alle indirekte forsøk, hint, sukk, antydninger og manipulerende spill. Du aner ikke hvor mye bedre du får det! Og husk: Dette kan læres!!

Jeg har lært mye ved å lese boken "Manipulasjon." 

Jeg skriver også mer om dette selv, i forhold til hvordan alkoholikere/rusavhengige manipulerer, i boken 

                                                                "Alternativ X".

Følg med videre - få et bedre liv! :-)

Medavhengighets-trollet

Jeg lever (heldigvis) ikke lenger sammen med alkoholikere/rusavhengige. Av og til går jeg derfor i den fellen at jeg tror jeg er helt kvitt "medavhengighets-trollet"!

Nylig oppdaget jeg at det trollet bare ligger og sover.......og det våkner opp i situasjoner hvor jeg ikke hadde ventet det, og som ikke er knyttet til rus!

Min yngste datter strøk nylig på en viktig eksamen, og ble veldig fortvilet. Hun kom hjem fra studiestedet sitt, og gråt og visste ikke hva hun nå skulle gjøre.

"HVEM ER DET SOM TRAMPER PÅ MIN BRO????!!!!!!" ropte det sovende medavhengighets-trollet plutselig, og romsterte rundt. 

Jeg overtok nemlig hele situasjonen. Jeg fortalte henne hva hun nå burde gjøre, hvordan hun burde formulere en klage på eksamen, hvem hun burde kontakte - hele pakken. Hun hadde ikke spurt....

"NÅ KOMMER JEG OG TAR DEG!!!!!!" ropte trollet, og kom nærmere og nærmere!!!!- for jeg lå jo våken om natten og bekymret meg og prøvde å komme på noen geniale løsninger, om det var noe mer jeg (ikke hun....!) kunne gjøre. "Nei, ikke ta meg, jeg er jo bare en velmenende og bekymret mamma, ikke ta meg, ta eksamenskontoret!"

Så - jeg begynte og synes synd i henne, og tenkte at hun trengte å slappe av litt hjemme hos mamma, stakkars liten. Så jeg vartet opp, lot henne se tv/data hele natten, sove hele dagen, ikke løfte en finger og hjelpe til med noe - "pig out", som det heter. Samtidig ble jeg mer og mer irritert på henne, følte virkelig at hun ikke satte pris på alt jeg gjorde for henne, alt jeg faktisk ofret for at hun skulle få det bedre.

DING DING DING DING !

Martyr-alarmklokken begynte å ringe, hardt og lenge. 

Jeg måtte ta en runde med meg selv. Hvem strøk på eksamen? Min datter. Hvem var det egentlig som skapte problemet? Det var meg. Hvem er den eneste jeg kan forandre? Det er meg.

Da tok jeg medavhengighets-trollet ut i solen, så det sprakk!!! (Men slike troll lapper seg raskt sammen igjen, vet du)

Min datter synes nok fortsatt synd i seg selv, men jeg er på plass igjen i meg selv, og setter sunnere grenser for hva jeg aksepterer. Jeg er fortsatt en interessert og ressurssterk mamma som stiller opp hvis hun spør meg, - og hvis det er rett for meg selv å gjøre det jeg blir spurt om.

Medavhengighetstrollet?????

Han finnes i flere utgaver, tror jeg. Der ligger i alle fall et troll "under broen" og sover. Han snorket i sted, så jeg vet at han fortsatt ligger der.

Mikro-revolusjonen!

Jeg holder på med en mikro-revolusjon, helt for meg selv, trolig uten at noen legger merke til det. Men JEG legger merke til det, i forhold til min egen tankegang. Kanskje jeg holder på å bli en skikkelig irriterende "mygg" i noen sammenhenger også, - jeg håper faktisk det!

Jeg er nemlig sluttet å stilltiende akseptere alt som blir sagt. Forleden dag var det en som sa til meg: "Jeg tror han drikker fordi han er deprimert." Da svarte jeg: "Det kan også være han er deprimert fordi han drikker." KRÆSJ BANG BOM - det gikk ikke upåaktet hen (!) - og faktisk førte det til en fornuftig samtale etter hvert, - men det er et eksempel på uttalelser som vi i utgangspunktet liksom ikke våger å være uenig i, fordi - da stikker vi nakken litt frem.

En annen sånn sak er diskusjonen rundt en "mer human ruspolitikk." Det går for eksempel ut på at helsevesenet skal dele ut heroin. Jeg er skrikende uenig. Ville man hatt "åpen bar" for alle alkoholikere??
Rusavhengighet er en sykdom. De få som kommer seg UT av det, advarer mot å gjøre rusmidlene lettere tilgjengelig, og er tvert i mot tilhengere av tvang: man må være rusfri i ca 18 mnd før man blir noenlunde seg selv igjen. Da først klarer de å kjenne på gleden av å være edru og nykter.
Når jeg sier at jeg er for tvang, får jeg noen kraftige reaksjoner som blant annet går på at jeg ikke har respekt for menneskets frie vilje. Jo, det er nettopp det jeg har - og den viljen er ikke fri når den styres av et umenneskelig behov for rus. Hvis de hadde kunnet velge fritt - hadde de kanskje sluttet å ruse seg, ikke sant? Nå er det ikke så viktig for meg om mange er uenig med meg, - det er ok for meg å være "mygg" en stund til :-)

Så hører jeg av og til fra pårørende at de føler seg egoistiske når de forsøker å sette grenser, og ta vare på seg selv. "Snu verden på hodet!" tenker jeg da - og av og til sier jeg det også. Dersom du ikke setter grenser for hvordan du vil leve og hva andre kan forvente av deg, da er du egoistisk - fordi ingen vet hvor de har deg. Du vet jo godt at hvis noen tråkker over de grensene du ikke har satt - da blir du sur og føler deg utnyttet, ikke sant? Du føler at ingen tar hensyn til deg, og alle bare gjør som de vil. Er det så rart, da? Det er jo ingen som vet hvor de har deg - og du overlater til dem å finne ut av det, uten at du sier noe. Det er ganske egoistisk! Jeg har gjort det selv, - been there, done that!!
Så har du heller kanskje ikke tid til å ta vare på deg selv på andre måter, med for eksempel kosthold og trening, ikke sant? Fordi du er opptatt av å stille opp for andre?? Og så øker frustrasjonen over at alle forventer at DU skal stille opp, men ingen tenker på DEG, nei!!??? Nei, du tenker jo ikke på deg selv, heller, så hvorfor skal de andre gjøre det? Been there, done that, too. Martyrrollen kan være deilig av og til.

Nå er jeg ikke martyr lenger. Jeg tar vare på meg selv, og det er faktisk det MINST egoistiske jeg gjør - for da har jeg overskudd til å stille opp for andre. Jeg stiller opp for andre når det er riktig for meg - så alle rundt meg vet at når jeg gjør det, gjør jeg det med glede og strålende humør. Så sier jeg "Nei" når jeg ikke kan, eller ikke vil. Det aksepterer folk - med godt humør! De vet nemlig at de kan spørre hvor ofte de vil, - for jeg svarer alltid ærlig, og går ikke inn i noen martyr-rolle og forsurer stemningen.

O LYKKE!!

Og husk: "Nei" er en full setning, du trenger ikke henge på unnskyldninger og forklaringer!

Det er min vei ut av medavhengighet som har ført til at jeg har lært meg dette, gjort meg til en "mygg", og hatt veldig positiv effekt på hele livet mitt!! Hurra!!

Hvis du nå blir med på denne mikro-revolusjonen, - da er vi plutselig dobbelt så mange!!

Følg revolusjonen videre her :-)

Kor e alle helter hen??

Skaff deg en helt – eller to! Vi som er pårørende til rusmisbrukere blir faktisk ganske navlebeskuende. Jeg sier det med kjærlighet,- for jeg har jo vært der selv også. Vi føler at ingen forstår oss, og at ingen kan sette seg inn i hvordan vi egentlig har det. Dette gir oss gode grunner til å unngå og snakke om hvordan vi har det, og holde det hemmelig. Men – det du kan snakke om, kan du gjøre noe med. Det du ikke kan snakke om, kan gjøre noe med deg. Det er derfor hemmeligheter og skam er så farlig for oss.

Vi mennesker lærer faktisk alt av andre mennesker. Vi lærer hvordan vi skal oppføre oss not hverandre, vi lærer verdier og vi lærer hva som er «riktig tankegang». Men – lærer vi av de riktige lærerne??

Som barn har vi ikke noe valg, vi vokser inn i den familien vi er i, og hvis den familien er preget av rus, avhengighet og medavhengighet – da er det den tankegangen og de verdiene som blir det normale og det riktige for oss. Der finnes tilbud også til barn og unge som vokser opp slik, sjekk for eksempel Kompasset og Barweb.

For oss som er voksne finnes der også ulike tilbud, for eksempel ulike selvhjelpsgrupper og pårørendesentre.

Men – hva skal vi bruke disse mulighetene til?? Jo – vi skal skaffe oss noen nye helter!!! Noen nye rollemodeller for sunnere oppførsel og noen nye tanker som gir oss tilfriskning og et bedre liv! Vi skal i hvertfall ikke bruke dem til å marinere oss i selvmedlidenhet. Det er ikke mer synd på deg enn andre. Det er det faktisk en bok som heter, skrevet av Ingvard Wilhelmsen. Den er veldig god, og den har gitt meg noen «nye helter».

Jeg er nemlig på konstant heltejakt! Jeg leter etter forbilder som hjelper meg til å utvikle meg, på en rekke ulike områder. En av heltene er forfatteren Melody Beattie, som har skrevet en rekke bøker om medavhengighet. Jeg har lært masse av dem. 

En av mine beste venninner heter Hilde. Du piller ikke Hilde på nesen! Hun er blant annet en dyktig og tøff næringslivleder. Så – når jeg for eksempel står overfor en situasjon på jobb og er usikker på hvordan jeg bør håndtere den, tenker jeg gjerne «Hva ville Hilde ha gjort?» - og vips, så blir det krystallklart for meg hva jeg bør gjøre. Jeg vet jo slett ikke om Hilde faktisk ville gjort det samme, men det er ikke poenget. Hele poenget er at jeg gir meg selv et mer objektivt blikk på situasjonen, og med det får jeg et mye større utvalg av mulige reaksjoner. Jeg har brukt denne metoden helt konkret i forhold til situasjoner knyttet til «mine» alkoholikere. Der er mange helter i Al-Anon som jeg har lært mye av, både her i Norge og i USA. På et Al-Anonmøte deler man jo sine erfaringer, og det har jeg lært mye av. 

Så har jeg jobbet iherdig med å bli min egen helt, - ved å bli oppmerksom på min egen medavhengighet, og lære meg sunnere måter å reagere på. Første skrittet på veien var å stoppe opp, og forstå at jeg ikke måtte reagere med en eneste gang, jeg kunne faktisk vente et sekund eller to. Jeg kan fjerne min følelsesmessige reaksjon og bli mer objektiv og nøytral. I disse små sekundene hentet jeg frem en av mine superhelter, og tenkte: Hva ville hun/han ha gjort? 

Let etter heltene i livet ditt! Før du vet ordet av det, ser du alt mye tydeligere, og reagerer sunnere og bedre for hver dag! 

Gled deg også til bi-effekten: du blir din egen superhelt!

Følg ferden videre - på Facebook!