Jeg nekter rett og slett å skamme meg lenger - og jeg har oppdaget at jeg faktisk HAR et valg.
Når jeg aksepterer at alkoholisme og rusavhengighet er en sykdom, er det lettere å se hvor ulogisk det er at jeg skal skamme meg fordi andre mennesker i livet mitt er syke. Ville du skammet deg over at din mor hadde brukket armen, eller at din bror hadde fått blindtarmbetennelse? Nei, selvsagt ikke - fordi vi forstår at det jo ikke har noe med OSS å gjøre.

Det er DEILIG å nekte og skamme meg! Da velger jeg å være åpen om mine erfaringer og mine opplevelser, inkludert idiotiske ting jeg selv har gjort fordi jeg trodde det ville "kurere" en alkoholiker. Jeg har snudd fokus til å ta vare på meg selv.
Jeg nekter å skamme meg selv om følelsen av skam fortsatt kan dukke opp, Følelser er ikke sannhet, - det er bare en følelse. "Der er du igjen, ja" - tenker jeg da - "fysj med deg, ut herfra!"
Skam "behandles" med åpenhet, og åpenhet utrydder skam.Det gjelder også barn av alkoholikere - se på denne lille filmen. Derfor er skam et valg - og jeg velger det rett og slett vekk, sammen med mange andre. ;-)
Åpenhet er bedre!!! Bli med du også!!!
Takk! Veldig flott skrevet! Jeg ser på skam og ensomhet som våre siste tabuer.
SvarSlett